Om oss

Keiserens Ressurssenter er en ideell organisasjon som støtter innvandrere med funksjonsnedsettelser – og deres familier – i møte med det norske tjenesteapparatet.

Vi hjelper deg med å utforme søknader som ivaretar både dine og familiens behov, og tilbyr støtte i møter som legetimer, ansvarsgruppemøter og kommunale kartlegginger. Hos oss får du en trygg og pålitelig støttespiller som står ved din side.

Vi er også en trygg arena for å dele egne erfaringer og lytte til andres. I tillegg tilbyr vi støtte til søsken, som ofte blir stående i skyggen av familiemedlemmer med funksjonsnedsettelser.

Liten gutt med hjelm

Minoritetsspråklige med funksjonsnedsettelser er en svært sårbar gruppe som opplever å ha et «dobbelt handikap», noe som gjør dem blant de mest utsatte i samfunnet.

De færreste har kjennskap til tjenesteapparat, rettigheter og tilbud, og mange har lav tillit til det offentlige. Dette er barrierer som hindrer tilgang til nødvendige tjenester, noe som igjen har konsekvenser for integrering, livsutfoldelse og økonomi – på individ- og samfunnsnivå.

Vi kjørte en undersøkelse med 30 familier hvor det ble identifiserte store utfordringer blant disse. Disse familiene hadde blant annet behov for hjelp med søknader, støtte i møter med helsepersonell og offentlige instanser, og behov for en arena for erfaringsdeling. Spesielt søsken som pårørende står i en krevende situasjon og trenger mer støtte.

Gjennom dette arbeidet ble Keiserens Ressurssenter stiftet. Vi er en ideell organisasjon som jobber for å møte disse behovene og skape bedre løsninger for brukerne, samt støtte innvandrere med funksjonsnedsettelser og deres familier i møte med det norske tjenesteapparatet. Vi tilbyr informasjon, hjelp med søknader, støtte i møter med offentlige etater, og en trygg arena for deling av erfaringer.

Vårt mål er å styrke tilliten til systemet, øke åpenheten rundt funksjonsnedsettelser og bidra til bedre inkludering. Gjennom personlige historier og dialog skaper vi forståelse og bidrar til endring – både for brukere og ansatte i hjelpeapparatet.

Kvinne med sjal og briller smiler.

Grunnlegger og daglig leder Fowzia Hassan Finstad

Forestill deg dette: En ung jente forlater alt hun kjenner. Hun reiser fra sin familie, sine venner og sitt hjemland til et fremmed sted – Norge. Idet hun setter foten på bakken utenfor flyet, blir hun umiddelbart gitt en ny merkelapp: «minoritet». Det er et ord hun aldri har hørt før, et begrep som er helt fremmed og uten betydning for henne der og da.

Tiden går. Hun finner seg til rette, skaper et nytt liv, går på skole, får nye venner og stifter sin egen familie. Som alle andre rundt seg ønsker hun å bygge et godt og trygt liv. Men skjebnen har andre planer. I 2005 føder hun en vakker gutt. Gleden er stor, men den varer kort – gutten blir født med komplikasjoner som gjør ham funksjonshemmet. Livet snur fullstendig på hodet.

Denne jenta er meg, Fowzia Hassan Finstad, daglig leder for Keiserens Ressurssenter (KRS).

Ung gutt i rullestol med BPA-assistent

En kamp for rettigheter

Veien jeg måtte gå for gutten min var lang og full av hindringer. Ingenting kom gratis; Hver seier var et resultat av blod, svette og tårer. Jeg har blitt kalt «hysterisk» på sykehuset når jeg insisterte på at noe var galt med gutten min. Jeg har hørt saksbehandlere fortelle meg at jeg burde være takknemlig for å bo i Norge – som om det jeg fikk var nok, når det langt fra var tilfelle.

Men jeg nektet å gi opp. Jeg kjempet for at gutten min skulle få det han hadde rett på, og til slutt fikk vi den hjelpen vi trengte. I dag har både han og jeg det bra, men veien hit har vært alt annet enn enkel.

Gjennom denne reisen har jeg forstått noe dypt viktig: Foreldre, søsken eller andre i familien skal ikke være assistenter, sykepleiere eller advokater. De skal være pårørende. Dette er noe jeg tror mange førstelinjeansatte glemmer. Når familien blir tvunget inn i disse rollene, mister de muligheten til å være den støtten og kjærligheten som de funksjonshemmede trenger mest.

Ung gutt i rullestol med BPA-assistent
Fowzia sammen med sønnen sin. De gir hverandre en klem. Han sitter i rullestol.

Min rolle i KRS

Gjennom min reise har jeg lært hvor vanskelig og overveldende det kan være å navigere i systemet, spesielt som en minoritet. Derfor er jeg nå dedikert til å bruke mine erfaringer og min styrke til å gjøre veien lettere for andre. Jeg kan ikke love mirakler, men jeg kan love å hjelpe så godt jeg kan.

Mitt håp er at Keiserens Ressurssenter kan bidra til å endre andres liv til det bedre – én familie, én person om gangen.

Dette er ikke bare min historie. Det er historien til mange som står i lignende situasjoner. Og det er nettopp derfor jeg kjemper – for å gjøre en forskjell.